Almayers dårskap av Joseph Conrad. Gyldendals lommebøker nr. 14.

I 1952 lanserte Gyldendal Gyldendals lommebøker, en serie med pocketbøker som var ment å konkurrere med bl.a. Nasjonalforlagets Ponni-serie og Bladkompaniets Alle tiders forfattere. Det var mye krim blant bøkene, men også andre bøker som kunne regnes som "underholdningslitteratur". Deriblant bok 14 i serien, Almayers dårskap, debutromanen til Joseph Conrad fra 1895, med salgspitchet "Fengslende kjærlighetsroman fra tropene". Conrad er nå mest kjent for romaner som Mørkets hjerte og Lord Jim, og debutromanen Almayers dårskap (Almayer's Folly) blir regnet som en av hans svakere romaner.

Dårskapen i romanens tittel er kallenavnet på huset nederlenderen Kaspar Almayer bygde i Borneo i påvente av en britisk invasjon som aldri kom, og som han nå bor i sammen med sin malaysiske kone og deres datter. Almayer er desillusjonert etter å aldri å ha funnet gullåren som skal gjøre han rik nok til å flyttet tilbake til Europa, mens han blir forraktet av sin kone som ikke vil at deres datter skal forlate kontinetet. Men når de får besøk av en malaysisk pris som kan hjelpe Almayer å finne åren, ser lykken ut til å snu.

Jeg må innrømme at jeg kjøpte boken kun for forsiden sin del, tegnet av Birger Imislund, som beskriver en scene i bokens dramatiske slutt.

Almayers dårskap av Joseph Conrad, Gyldendals lommebøker 1953. Forsideillustrasjon av Birger Imislund.

Boken er oversatt av forfatter Sigurd Hoel, som også har oversatt flere av Conrads bøker når de kom ut på Gyldendal (han var også redaktør for Gyldendals Gule serie).

Gyldendals lommebøker ble snart byttet ut med Gyldendals flaggermusbøker, en ren krimserie, der bl.a. James Bond gjorde sin norske debut med Ian Flemings Casino Royale i 1954.

Baksiden av Almayers dårskap av Joseph Conrad, Gyldendals lommebøker 1953