søndag 21. juli 2013

R.I.P.D.

Det er ikke ofte man finner unike idéer blant dagens blockbustere, og hvis man gjør det, hender det ofte at den gode idéen blir banket opp av et A4-manus slik at det eneste som er igjen, er en følelse av skuffelse. Slik også med R.I.P.D. Filmen er basert på tegneserien med (nesten) samme navn av Peter M. Lenkov, en serie jeg forøvrig ikke har lest, og følger politimannen Nick Walker og hans nye jobb som politimann i Rest In Peace Department etter at han blir drept.

Poster fra R.I.P.D.


Filmen begynner veldig lovende. Politimannen Nick Walker (Ryan Reynolds) har dårlig samvittighet for noen gullbiter han og partneren hans Bobby Hayes (Kevin Bacon) har funnet, og vil levere det tilbake og ikke selge det som først tenkt. I neste øyeblikk blir han drept under en politiaksjon, og sendt til himmelen. Og akkurat den scenen er ganske stilig. For når han dør, stopper tiden, og han går blant kaoset og eksplosjonene som skjer under politiaksjonen. Før han blir dratt opp i en stor tunnell i himmelen, der han møter byråkraten Mildred Proktor (Mary-Louise Parker), som forteller at det ikke ser så lovende ut når han skal bli dømt for livet sitt, men at han kan bøte på det ved å tjenestegjøre 100 år i R.I.P.D. Han takker ja, og får Roysiphus "Roy" Pulsipher (Jeff Bridges), en gammel sheriff fra det ville vesten, som partner.

Og det begynner som sagt lovende, men det fisler egentlig ut i ingenting. Og jeg synes den vinglet litt mye i tonen, og særlig Reynolds klarer ikke helt bestemme seg for om han spilte i et drama om en som hadde mistet kona si, eller i en kompiskomedie. Og dauingene våre helter jager, er verken skumle nok til å skremme, eller morsomme nok til å få oss til å le, og man får aldri følelsen av at noen egentlig er i fare. Men noe latter dukker opp, da særlig når Reynolds og Bridges viser seg sånn de vanlige dødlige ser de, som en gammel kineser og en utringet blondine. Og Bridges' litt anstrengte forhold til prærieulver trekker også på smilebåndet.

Jeg synes fortsatt idéen er god, men filmen er skuffende kjedelig. Men komitéen bak manuset, er sikkert fornøyd med å ha skrapt bort de fleste røffe kantene av manus.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar