torsdag 16. mai 2013

Star Trek Into Darkness


Jeg har aldri vært en trekkie/trekker/trekkhund, og jeg tror jeg aldri har sett en hel episode av noen av de seks forskjellige Star Trek-seriene som har gått på TV. Jeg har et vagt minne om å ha sett en (eller to) av filmene. Jeg husker to scener, en der Kirk og noen andre er på fjellklatring i begynnelsen av filemn, og en scene der de kommer til vår nåtid og der Scotty prøver å snakke til en datamaskin ved å snakke til maskinens mus. Men jeg har lest flere Mad-parodier på filmene. Og selv med denne noe begrensede innsikten i universet, føler jeg at jeg vet mye om emnet, siden Star Trek-referanser ofte dukker opp i andre medier.

Men jeg fikk med meg omstarten i 2009, en ganske ålright sommerfilm, og nå er altså oppfølgeren her. Og som tittelen antyder, og som tilfellet er for alle oppfølgere, så er handlingen her mørkere og skumlere. Eller er den det?

Poster for Star Trek Into Darkness
Poster for Star Trek Into Darkness


Filmen starter med en morsom Indiana Jones-inspirert snutt, og før du har kommet ordentlig inn i popcornet, har Spock deklarert at behovet for de mange veier mer enn behovet til de få, og er klar til å dø i en eksploderende vulkan. Men Kirk liker ikke regler, får opp Spock, og mister kapteingenseren siden Spock rapporterer det. Og filmen handler mye om forholdet mellom Kirk og Spock, og om hvordan Kirk må tenke på andre enn seg selv, og om hvordan Spock blir mer menneskelig.

Etter vulkanen suser filmen avgårde fra actionsekvens til actionsekvens. Så du trenger ikke kaste bort tid på å stille spørsmål ved handling eller motivasjon. For vi blir straks kjent med John Harrison, som er ute etter føderasjonen. Harrison spiller av Benedict Cumberbatch, og han er filmens ypperlige midtpunkt. Han stjeler alle scenene han spiller i, og er en helt fantastisk slemming. Og du ender opp med å heie på han en periode, til tross for likene i kjølevannet hans.

Alle de viktige besetningsmedlemmene fra forrige film får sitt lille øyeblikk i filmen, og Simon Peggs Scotty får en større rolle i denne filmen enn den forrige, og er både Kirks samvittighet, humorinnsprøytning, og redder av dager. Selvfølgelig skulle vi sett mer av Bones, men det er faktisk Chris Pines kaptein Kirk som kommer dårligst ut, siden han kommer i skyggen av Zachary Quinto som Spock, og Cumberbatch.

Filmen inneholder både små og store referanser til tidligere filmer (dette er faktisk Start Trek 12) og serier, men J.J Abrams har sagt at filmen skal kunne sees selv uten å ha sett noe annet Star Trek-relatert.

En racer av en film, som ser nydelig ut. Actionfyllt og morsom, og med en strålende Benedict Cumberbatch i midten. Ikke perfekt, men det får du ikke tid til å tenke over underveis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar