mandag 6. mai 2013

Iron Man 3

Selvfølgelig er det jul i Iron Man 3. Filmen er jo skrevet og regissert av Shane Black, mannen bak andre juleklassikere som Dødelig våpen og Kiss Kiss Bang Bang. Og Iron Man 3 føles som en Shane Black-film. Det er en kompisfilm der Tony Stark og James Rhodes rydder vei i skurker mens de kommer med velformulerte og morsomme kommentarer. En kompisfilm med metalldrakter og overmenneskelige skurker. Som medforfatter har Black med seg Drew Pearce, og sammen har de fått til en historie som er like deler actionfilm og superheltfilm.

God jul, hilsen Tony Stark


Det er Robert Downey jr. som er hovedgrunnen til at Iron Man-filmene har vært morsomme å se på. Og i Iron Man 3 har de virkelig skjønt det, for her er det mer Tony Stark enn Iron Man. I deler av filmen sliter Stark med flatt batteri i drakten sin, midt i Tennessee, og han får hjelp av en guttunge som sidekick til å samle tråder og komme med sarkastiske kommentarer. Og i det uungåelige slaget på slutten av filmen, løper han for det meste rundt uten metall på kroppen.

Guy Pierce er Guy Pearce-slesk som motstanderen Aldrich Killian, og Ben Kingsley er fantastisk som The Mandarin. The Mandarin er i grunn et høydepunkt i filmen, uten at man trenger å forklare hvorfor.

De faste bi-personene Pepper Potts (Gwyneth Paltrow) og Happy Hogan (Jon Favreau) har litt mer kjøtt på rollefigurene sine i denne filmen, og i scenene fra 1999 kunne Favreau gått som den litt runde broren til Vincent Vega fra Pulp Fiction. Kun basert på hår. Og det er litt artig å se Stark være privat kompis med Rhodes.

Men hva handler filmen om? Stark har angstanfall etter å ha neste dødd i The Avengers. Samtidig ryster The Mandarin USA med sine uoppklarlige terrorangrep. Kan dette ha sammenheng med Aldrich Killian, som møtte Stark som krøpling i 1999, og nå prøver å forføre Potts med sin store hjerne? Hogan havner midt i et nytt terrorangrep, og Stark utfordrer The Mandarin, og The Mandarin svarer... Og sånn går nu dagan...

Alt i alt en veldig gøyal film. Selv det store korslaget på slutten er ikke så masete som det kunne ha vært. Men mer humor enn spenning. Robert Downey jr. eier rollen, og det vil være vanskelig å se noen erstatte han. Og da jeg kom ut, sto en Shane Black-maraton høyt på listen over ting man hadde lyst til å gjøre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar