onsdag 15. juni 2011

Med Paul på tur

Filmen Paul er et lite Nerdvana for oss sci-fi-fans. Filmen om den lille grønne mannen på rømmen hilser til sine filmstorebrødre (særlig de med Steven Spielberg som pappa), samtidig som den er en gemyttelig roadtrip/bromance om å finne seg selv.

Britisk poster for Paul (2011)
Britisk poster for Paul (2011)
I sentrum av filmen finner du kompisene Graeme og Clive, spilt av kompisparet Simon Pegg og Nick Frost, som også har skrevet filmen. Kjemien til Pegg og Frost er gjennomprøvd flere ganger før, og også her spiller de troverdige kamerater på tur.

Pegg og Frost spilte sammen første gang i TV-serien Speisa (forøvrig Frost sin første skuespillerjobb, etter å ha blitt overbevist om å prøve seg av romkompis Pegg), en serie Pegg skrev sammen med Jessica Hynes (som da het Stephenson). Serien gjorde det greit, men ikke mer, og ble kansellert etter to sesonger, men har senere blitt en kulthit på DVD. Denne serien ble regissert av Edgar Wright, og sammen med Wright har Pegg skrevet den romantiske zombiekomedien Shaun of the Dead, og landsbyactionfilmen Hot Fuzz. Disse filmene har Wright regissert, mens Pegg har hatt hovedrollen, med Frost som sidekick. Og de har gjort det veldig bra. Så bra at Pegg og Wright hopper rundt i Hollywood med fiffen, mens Frost går for dypere roller hjemme I Storbritannia.

Paul er dermed den første filmen Pegg og Frost har skrevet sammen, og med Superbad/Adventureland-regissør Greg Mottola bak kamera, er det første film der paret ikke blir filmet av Wright. Og forøvrig første gang paret har beveget seg utenfor Englands grønne enger.

Sammenligningene med Shaun/Hot Fuzz er desverre uungåelig, og filmen når ikke opp til disse, synes i alle fall ikke jeg. Men det betyr ikke at filmen ikke er morsom. Lagt fra. Selv om manuset er relativt forutsigbart, er det jevnt over småmorsomt. Og det som redder filmen fra å være helt “meh”, er bifigurene.

Jason Bateman spiller en skummel agent med kun Paul for sine øyne, og han stadig i helene på våre helter, og går ikke av veien for noe for å ta de igjen. Han er så "heldig" å få selskap av Bill Hader og Joe Lo Truglio, en dummere og enenda dummere variant av han selv.

Og så er det Paul, som er full CGI, og er veldig bra lagd. Og jeg oppdaget at Seth Rogen faktisk ikke er så Seth Rogen-slitsom når bare stemmen hans er tilstede.

Ellers ruller gutta innom stereotype USA-fordommer som homofobe hillbillys og haglebærende sintkristne.

Filmen er som sagt litt for forutsigbar til å score et hat-trick hos meg, men den fungerer som en morsom film å le av mens man venter på siste del av Pegg/Wright sin Cornetto-trilogi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar