En skuffende Django

Quentin Tarantino har som kjent endelig klart å skrive ferdig manuset til sin neste film, som skal være en såkalt Southern (en western i sørstatene, fiffig), kalt Django Unchained. Den skal ifølge de som vet sånt, handle om en frigitt slave som skal hevne seg på sin tidligere herre. Og i følge ryktene, skal Will Smith, Samuel L. Jackson, Cristoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Michael Fassbender, og en rekke andre være knyttet til filmen.

Italiensk poster for Django (1966)

Siden Tarantino er Tarantino, har hovedpersonen Django fått navnet sitt fra Django, hovedpersonen i filmen Django, fra 1966. Den opprinnelige Django, en ensom revolvermann som i begynnelsen av originalfilmen drar rundt på en kiste, spilles av Franco Nero, som kanskje, muligens også dukker opp i Tarantinos film.

Men likheten på filmene stopper på navnet, virker det som. For originalen, som forøvrig ble forbudt i Norge da den kom, siden den har en noe overdrevet dødsrate, handler om en fyr som kommer til en liten by som er herjet med av to rivaliserende bander, en meksikansk og en amerikansk, tar så livet av mange av de, og forsøker å stikke av med en stor gullskatt han stjeler sammen med meksikanerene.

Jeg skal ikke si hvordan filmen ender, bortsett fra at filmen er relativt dårlig etter min smak. Vet ikke helt hvorfor jeg ble overrasket av det da jeg så den, siden mange av filmene som kom fra Italia på 60-tallet er av variabel kvalitet. Men jeg hadde et bilde av Django som en bra, om noe voldelig film. Nå var det bildet stort sett bygget på kommentarer fra internett, og av det ikoniske (og ofte kopierte) bildet av Django som drar på kisten sin, men skuffelsen var fortsatt stor. Handlingen går sakte, historien er rotetete, og du har ikke så mye sympati for hovedpersonen. Men, men...

Nå har jeg i alle fall sett den, og kanskje jeg også får et sentimentalt forhold til den etterhvert, og begynner å snakke om hvor bra scenen der presten får øret sitt skåret av, var. Men frem til da, håper jag bare at Django Unchained er bedre.