fredag 10. juni 2011

En agent for de grå dagene

På 60-tallet eksploderte produksjonen av spion- og agentfilmer i Europa. Bond-hysteriet som oppsto etter de første James Bond-filmene fikk mang en filmprodusent til å rote frem egne versjoner av 007. Noen filmer var rene kopier som ikke la noe i mellom om hvilket publikum de var ute etter, og du kunne følge agent 002, agent 077, og agent 777 på skumle oppdrag. Andre filmer dro frem gamle pocketbokagenter som franske Francis Coplan og OSS 117, og selv gamle krimfigurer som Kommissar X og Fantomas fikk agentbehandlingen. Mange av skuespillere i disse filmene, som populære Ken Clark fra bl.a. filmene om Agent 077, fikk sjelden noen stor karriere utenfor disse filmene.

Amerikansk poster for The Ipcress File (1966)
Amerikansk poster for The
Ipcress File (1966)
Men ut av denne vrimmelen av agenter og spioner, skamløse kopier og inspirerte nyvinninger, kom en film som handlet om det komplette agentmotstykket til James Bond. Dette var Aksjon Ipcress (The Ipcress File) fra 1966, med Michael Caine i hovedrollen som Harry Palmer. Palmer var nærmest anti-Bond. Der Bond freste rundt i sin Aston Martin i eksotiske reisemål, trykket Palmer rundt i et regnvått London. Filmen er dempet og småironisk om agentlivet, og beskriver ivrig skjemahelvetet Palmer befinner seg i mens han jakter på sin mann. Filmen tar seg god tid i innledningen og flytter sakte personene rundt for å bygge opp spenningen i filmen, og det blir fort klart at Palmers tråder blir trukket i flere retninger. Actionsekvensene er uvant små og korte, og det er merklig nok for en agentfilm, ingenting som eksploderer i den. Filmens avslutningsklimaks foregår i et forlatt lagerhus, der Palmer står ansikt til ansikt med sine to dukkemestre. Filmen anbefales en titt, hvis du er på utikk etter motstykket til hva Bond-filmene ble etter Goldfinger (1964).

Det som kanskje er litt rart, er at denne anti-Bond-filmen har et arsenal av Bond-talent i ryggen. Filmens produsent er Harry Saltzman, som produserte Bond på 60- og 70-tallet sammen med Chubby Broccolli. Setdesigneren er Ken Adam, også mest kjent fra Bond-filmene, komponisten er John Barry, og klipperen er Bond-klipper og senere Bond-regissør Peter Hunt.

Filmen er basert på romanen The IPCRESS File av Len Deighton fra 1962, og Caine spilte Palmer også i filmatiseringene av Funeral in Berlin (1964) i 1967 og Billion-Dollar Brain (Mesterhjernen) (1966) i 1968. Bøkene Horse Under Water (1963), Spy Story (1974), og Twinkle Twinkle, Litte Spy (1976) ble aldri filmatisert, men Cain dukket opp som Palmer i filmene Bullet to Beijing fra 1995, og Midnight in Saint Petersburg fra 1996. Disse var ikke basert på noen av Deightons bøker.

Navnet Harry Palmer dukker bare opp i filmene. Hovedpersonen i bøkene er navnløs, og de blir fortalt i førsteperson. Allikevel blir de seks bøkene omtalt som Harry Palmer-romanene i dag, takket være av at filmene ble så populære.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar